Chinchillaens biologi og atferd
Chinchillaen
hører til gnagerfamilien. Ville chinchillaer lever i tørre områder i
Andesfjellene, 3000-5000 meter over havet. Temperatursvingningene i
disse områdene er store, og chinchillaen har derfor tett og myk pels
som isolerer godt både mot kulde og varme. Denne pelsen er årsaken til
at de tidligere ble jaktet på, og de har også blitt holdt som pelsdyr.
Chinchillaen søker ly for rovdyr og ekstreme temperaturer i
steinrøyser, store planter eller kaktuser der den lager lange ganger.
Chinchillaen er på størrelse med en
dvergkanin, men veier ikke mer en 500-800 gram. Den har god hørsel, men
ikke så godt syn. Til gjengjeld har den lange værhår som den bruker til
å føle seg frem med. Den sitter ofte oppreist på bakbena, for eksempel
når den spiser. En chinchilla kan hoppe 1,5 meter eller mer når den er
vant til frihet. Den lange, buskete halen brukes som balansestang.
Chinchillaer livnærer seg på bark,
røtter, nøtter og de grønne planter de måtte komme over i det tørre
landskapet. Mesteparten av vannet de får i seg kommer fra halvtørre
planter og duggen som kommer på disse.
Hva du bør tenke over - før du skaffer deg Chinchilla
Chinchillaen er aktiv i skumringen og
ved daggry. Dette gjør den velegnet som kjæledyr for deg som er på jobb
eller skole, siden den likevel ligger og sover på dagtid.
Chinchillaer
er fra naturens side sosiale dyr som bør holdes sammen med andre av
samme art. Chinchillaer kan holdes i par av motsatt eller samme kjønn.
Par av samme kjønn anbefales for deg som ikke ønsker ansvaret for et
økende antall avkom. Vær oppmerksom på at hvis du vil ha to voksne dyr
av samme kjønn sammen, kan tilvenningen ta litt tid, spesielt med
hanner. Overvåk dyrene nøye den første tiden, og skill dem hvis de
krangler for mye. Unge dyr har vanligvis lettest for å akseptere
hverandre. Dersom chinchillaen holdes alene krever dette at du bruker
mye tid på den hver dag.
Chinchillaen er ikke det beste
førstegangsdyret for barn. Den kan gjerne bli klappet av små barn, men
den er rask og ikke så lett å håndtere for en smårolling. Chinchillaen
har også en ømfintlig kroppsbygning – uvøren håndtering kan medføre
beinbrudd og indre skader. Som alltid når et barn får et eget dyr er
det foreldrene som bærer hovedansvaret for dyrets velferd.
En chinchilla kan bli opp til 20 år, så
du kan regne med å få beholde din venn i 10- 15 år. Du må med andre ord
være forberedt på å ta deg av et dyr daglig i mange år hvis du skaffer
deg en chinchilla. Dette må også tas med i vurderingen før man
bestemmer seg for å kjøpe et slikt dyr.
Hvilket dyr du velger avhenger av om du
ser etter et utstillingsdyr eller bare ønsker en chinchilla for kos og
selskap. Spør gjerne etter stamtavle før du velger en chinchilla og
pass på at dyret du kjøper viser tegn på god helse. Se sjekkliste for
god helse under avsnittet om helse og sykdom.
Chinchillaen i ferien
Chinchillaen
kan være med på ferie, for eksempel på hyttetur, dersom den slipper å
oppleve mye uro og varierende miljø. Ha chinchillaen i et lite reisebur
under bilturer og lignende, slik at den ikke spretter rundt i buret og
skader seg. Unngå direkte sol, sterk varme/kulde og trekk.
Ofte kan den beste løsningen være å få
noen til å passe chinchillaen mens du er på ferie. Planlegg i god tid
og velg en ansvarsfull person som du gir nøye instruksjoner om fôring
og stell. Oppgi også nummeret til veterinæren dersom noe uforutsett
skulle skje.
Krav til miljø og nødvendig utstyr
Buret
Størrelsen
på buret eller oppholdsrommet må tilpasses antall dyr. Det må være nok
golvplass til at alle dyra kan hoppe og bevege seg på en naturlig måte
og høyt nok til at de kan klatre og hoppe fra hylle til hylle. Du bør
sørge for at det er kort fallhøyde mellom hyllene slik at de fanger opp
chinchillaen ved et fall. Chinchillaen bygger ikke hus, men liker å ha
et hus å gjemme seg i. Spesielt er dette viktig når man kommer hjem med
en ny burkamerat. Grener av for eksempel frukttrær er fine, både som
inventar og til å slipe de alltid voksende tennene på. Bur som er
tilpasset chinchilla kan man få kjøpt i dyrebutikk, man kan kjøpe brukt
eller man kan lage bur selv. Hvis du lager bur selv kan du lage høyere
kanter for å unngå søl fra strø og sandbad. Hvis du planlegger å holde
et par sammen som kan få unger, er det viktig at mellomrommet mellom
sprinklene er lite nok til at ungene ikke rømmer eller setter seg fast.
Det finnes mange forskjellige varianter
av strø som kan brukes som underlag i buret. Det vanligste er
kutterflis eller såkalt miljøstrø (presset flis). Miljøstrø støver
mindre enn vanlig flis.
Plasser buret på et rolig sted, skjermet
for direkte sol, sterk varme, trekk og kulde. Ideell temperatur ligger
på rundt 18 grader for chinchillaen, men den kan også trives i vanlig
stuetemperatur.
Huskeliste ved anskaffelse:
- bur
- matkopp
- vannflaske
- kam og / eller karde
- badekar til sandbad
- inventar til buret, hus og greiner
- pellets
- høy eller høybriketter
- spesial sand til sandbad
- eventuelt kalksten
- kutterflis eller miljøstrø
Rengjøring
Ettersom
chinchillaen kommer fra tørre områder og er tilpasset å drikke lite,
produserer den heller ikke mye urin. Dette gjør at buret ikke så raskt
begynner å lukte. Du må likevel sørge for at strøet blir skiftet og
buret grundig rengjort med jevne mellomrom. Dårlig hygiene reduserer
dyrets velferd og gir grobunn for smitte og sykdom.
Aktivisering og håndtering
Chinchillaen
har behov for å gå på oppdagelsesferd utenfor buret med jevne
mellomrom. Før du slipper chinchillaen løs i større rom bør du gjøre
den kjent med deg. La chinchillaen få lukte på hendene dine inne i
buret. Når den kommer og viser nysgjerrighet kan du ta den ut og ha den
på fanget. Et tips er å bruke en spesiell genser eller et pledd når du
har din venn ute. Da føler chinchillaen seg litt tryggere og vil
kanskje komme til deg for å søke tilflukt under genseren ved behov.
Etter en tids tilvenning kan du finne et
mindre areal som chinchillaen kan løpe på. Pass på at dette stedet
inneholder minimalt med farer i form av ledninger, giftige planter og
vanskelige kroker som chinchillaen kan gjemme seg i.
Det går vanligvis fint å ha hund og
chinchilla sammen, men de bør aldri være sammen uten oppsyn. Katter og
hunder med sterkt jaktinstinkt bør ikke slippes sammen med
chinchillaen. Chinchillaen pleier å gi advarende lyder og sender noen
ganger ut en stråle av urin hvis den føler seg truet. Fugler og andre
smådyr bør ikke holdes sammen med chinchillaer da disse dyrene har en
annen bakterie- flora, samt at fôret til andre dyr kan forårsake
magetrøbbel hos chinchillaer.
Fôring
Basisfôr for
en chinchilla er høy og chinchillapellets. I tillegg skal friskt vann
alltid være tilgjengelig. Høy regulerer mage- og tarmfunksjonen og høy
av god kvalitet bør alltid være tilgjengelig for chinchillaen. Noen
steder får du kjøpt høybriketter. Disse støver ikke så mye som høy, noe
som er mer allergivennlig.
Chinchillaen skal ikke ha vanlig
gnagerblanding, men en pelletstype som er spesielt tilpasset
chinchillaer. Det finnes flere merker pellets. Unngå å skifte fôrtype
for ofte da dette kan gi chinchillaen fordøyelsesproblemer.
Chinchillaen kan ha fri tilgang til fôret. Dagsbehovet ligger vanligvis
rundt 30 gram.
Det er ikke bra å gi chinchillaen
nøtter, solsikkefrø og andre godsaker annet enn som sjeldne godbiter.
Eksempler på mer egnede godbiter er en knekkebrødbit, rosiner og
tørkede nyper. Det finnes også godteblandinger til chinchillaen å få
kjøpt i dyrebutikkene. Husk bare at det er viktig med måtehold på grunn
av chinchillaens ømtålige mage. Chinchillaen skal heller ikke ha salat
og annet grøntfôr slik for eksempel et marsvin skal ha.
Sandbad
Hver
hårsekk i chinchillaens pels har ca 100 hår i et knippe. Hårene har
ikke den samme impregneringen som andre typer dyrehår. Chinchillaer
liker derfor ikke å få vann på seg og ruller seg øyeblikkelig i sand
hvis dette skjer. Pelsen isolerer godt både mot kulde og varme, og
tettheten gjør at midd og lignende ikke trives der. Derfor egner
chinchillaen seg godt for allergikere, forutsatt at støvet og sanden
fra buret tåles.
Chinchillaen bader i en spesiell sand
som er egnet til å få ut fuktighet og fett av pelsen. Denne fås kjøpt i
dyrebutikker. Fugle- eller kattesand skal ikke brukes. La chinchillaen
få mulighet til å sandbade så ofte den ønsker, men ta gjerne ut
sandbadet etter en halvtimes tid for å unngå at det brukes som toalett.
Velg et tungt kar som badekar, da unngår du at det blir veltet. Høye
kanter og avsmalnende åpning begrenser støvmengden for omgivelsene. En
nybadet chinchilla har jevn, tett pels som ikke deler seg eller virker
fet. Bruk gjerne en kam eller kardebørste og gre chinchillaen, særlig
på vårparten når vinterpelsen felles. Dette gjør at sanden trenger
dypere ned i pelsen og fjerner alt overskuddsfett.
Helse og sykdom
En frisk og sunn chinchilla er full av energi og har klare, våkne øyne. Den er nysgjerrig og aktiv i sin våkne periode.
Chinchillaen er ganske hardfør med tanke
på sykdommer. Hyppigst forekommende er forstoppelse eller diaré. I
begge tilfeller gir du dyret kun høy og vann for en periode på opp til
tre dager. Hvis tilstanden ikke bedrer seg, rådfør deg med veterinær.
Pelssopp, eller fungus, forekommer
spesielt i fuktige årstider eller hvis chinchillaen holdes på et sted
med høy luftfuktighet. Pelsen faller flekkvis av. Knudrete flekker blir
synlig, ofte rundt nese og øyne. Dette behandles enklest med et
antifunguspulver til å ha i badesanden, som fås kjøpt i dyrebutikken.
Harde angrep på huden bør behandles av veterinær.
Våte øyne kan komme av trekk,
tannproblemer eller mangler i kostholdet. Rens med saltvannsløsning
eller eventuelt øyedråper på resept.
Hvite tenner betyr mangel på vitaminer
eller andre næringsstoffer. Vurdér kostholdet og gi evt. kosttilskudd.
Dette får du kjøpt både i dyrebutikken og på apoteket etter samråd med
veterinær.
Sjekkliste for tegn på sykdom eller skade:
Det må ikke renne noen form for væske ut av munn, øyne, ører, anus eller kjønnsåpning.
Tennene skal være oransjegule.
Tennene må være jevne og ikke for lange.
Dyret må ikke sitte apatisk med lukkede øyne når du tar på det.
Det skal ikke være sår på kroppen eller skader i pelsen.
Avføringen skal være hard, mykt avrundet og avlang, ikke små
tørre lorter på størrelse med et knappenålshode eller slimete og våt.
Dyret skal ikke være avmagret, kjenn over ryggraden.